Ski og sang
5:56 AM Edit This 0 Comments »
En liten rapport fra helgen:
På lørdag gikk igjen turen til Rønningen på ski. Kristin var motivert, men det gikk litt smått oppover, og mamma begynte etterhvert å miste tålmodigheten. Det ble derfor en liten omfordeling av rollene, der mamma overtok pulken med Marie ("Det er sikkert mye mindre slitsomt!") og pappa overtok å følge opp Kristin. Det viste seg å være lurt. Mamma fikk erfare at pulk med storvokst treåring oppover masse bratte bakker er tungt (armene verker fortsatt!). Og pappa klarte det som mamma ikke hadde klart: Lære Kristin å gå fiskebein! I motsetning til mamma som har gått bak og dyttet og instruert, gikk pappa foran, mens Kristin fikk beskjed om å gå akkurat slik som han gjorde. Og det løste det hele - teknikken var betydelig forbedret på slutten av turen, og oppoverbakkene klarte hun etter hvert helt uten hjelp. På Rønningen var det fullt, men vi fikk sikret oss både bord og kakao etter tjue minutter i kø! Nedover igjen suste Kristin og pappa av gårde. Nå forlangte Marie å gå selv, så mamma fikk igjen en ganske strabasiøs kilometer, med ustødig treåring foran og pulk bak. Hun sjarmerte selvsagt alle vi møtte, men det var likevel en lettelse da hun gikk lei! (Vi må nok prøve å trene litt i tunet her framover!) Flott tur i alle fall!!
I går sang vi på familiegudstjeneste med koret vårt, og tok det ellers med ro.
På lørdag gikk igjen turen til Rønningen på ski. Kristin var motivert, men det gikk litt smått oppover, og mamma begynte etterhvert å miste tålmodigheten. Det ble derfor en liten omfordeling av rollene, der mamma overtok pulken med Marie ("Det er sikkert mye mindre slitsomt!") og pappa overtok å følge opp Kristin. Det viste seg å være lurt. Mamma fikk erfare at pulk med storvokst treåring oppover masse bratte bakker er tungt (armene verker fortsatt!). Og pappa klarte det som mamma ikke hadde klart: Lære Kristin å gå fiskebein! I motsetning til mamma som har gått bak og dyttet og instruert, gikk pappa foran, mens Kristin fikk beskjed om å gå akkurat slik som han gjorde. Og det løste det hele - teknikken var betydelig forbedret på slutten av turen, og oppoverbakkene klarte hun etter hvert helt uten hjelp. På Rønningen var det fullt, men vi fikk sikret oss både bord og kakao etter tjue minutter i kø! Nedover igjen suste Kristin og pappa av gårde. Nå forlangte Marie å gå selv, så mamma fikk igjen en ganske strabasiøs kilometer, med ustødig treåring foran og pulk bak. Hun sjarmerte selvsagt alle vi møtte, men det var likevel en lettelse da hun gikk lei! (Vi må nok prøve å trene litt i tunet her framover!) Flott tur i alle fall!!
I går sang vi på familiegudstjeneste med koret vårt, og tok det ellers med ro.
0 comments:
Post a Comment